Strutens historie
Det første initiativ for å få et fyr på Struten ble tatt i 1886 av Fredrikstad og Sarpsborg sjømannsforeninger. Fyrdirektøren var enig i at Struten var et hensiktsmessig sted for et fyr, men mente at en realisering lå langt fram i tid. En forbedring var det imidlertid at Struterevet ble markert med en orgelbøye i 1901.
Høsten 1904 gikk barken ”Sir John
Lawrence” ned ved Struten, og hele mannskapet på 13 omkom.
Vraket ble lokalisert i 1997 og regnes som et marinarkeologisk funn
av stor interesse. Det er fremmet forslag om å la vraket ligge
urørt som et ”undervannsmuseum”.
Det tragiske forliset førte til
at kravet fra sjømannsforeningene ble fremmet på nytt.
Nå ble det fart i saken og en fyrstasjon ble bygget på
Struten i løpet av 1906/07.
Fyret ble bemannet med fyrvokter med husstand, dvs. at hustruen måtte dele vakter med sin mann. I 1950 fikk stasjonen status som tørnstasjon med tre manns betjening.
I mer enn 90 år har Struten Fyr ligget der som en trygg utpost mot Skagerak,- et malerisk trekk i skjærgårdsbildet. Kulturhistorisk er det gamle fyret av stor verdi. Med sine parafinlamper gav fyret signaler til skip drevet med seil og damp.
I 1962 ble det produsert elekrisk kraft fra egne dieselaggregater. I 1985 ble fyret automatisert og avfolket. Et frittliggende tårn ble bygget ved siden av fyrvokterboligen og et solcellepanel ble rigget opp samme sted. Overflødige bygninger kom i forfall og viktige kulturminner sto i fare for å gå tapt.
Sommeren 1988 ble det tatt initiativ til å bevare det gamle fyret og å bruke det til pedagogiske og almennkulturelle formål. Avtale mellom Kystverket og Stiftelsen Gamle Struten Fyr om bevaring og bruk av fyret ble inngått.